Det er mørkt, sier du. Å ja, det er ofte mørkt på veiene, bror. Men mennesket må ville sin lederstjerne, ønske den så hett og inderlig av hele sitt vilskne hjerte at mørket plutselig slår ild og stjerna står der tindrende klar over de frosne veiene.
"En gang bar jeg troen. Holdt den fast med anspent hånd. Viste den fram som noe jeg eide. Talte om den som en sak. Inntil jeg mistet grepet. Og skjønte at å tro er ikke å mene, men å leve i Guds mening. Tro er ikke å ha funnet, men å være funnet og i samfunn med Kristus.
"Det er umulig å opponere mot den åpne godheten fordi en da vil fremstå som ond, kynisk eller egoistisk. Samtidig er det viktig å synliggjøre den makten som ligger i det å være god. Den som øser av sin godhet setter seg høyere enn mottakerne, og det gjør at mottakeren får en underlegen posisjon.
Kan du smile gjennom tårer ... når din drøm blir knust til støv? Kan du skimte nye vårer gjennom høstens visne løv? Kan du miste dine venner for din tanke og din tro... og stå ensom når dem brenner fellesskapets trygge bro?
Kan du tilgi de som smiler skjevt når alt går deg imot? Og som skyter hånens piler i din såre hjerterot? Kan du glemme sorg og smerte, spott og urett, hån og svik- uten bitterhet i hjerte... er du meget, meget rik!